Ikke ta meg
Skriker den siste, lille erta
Mens brokkolien ler i skjegget
Og tyttebærfamilien drukner
I fløtesausTenna tygger ikke
Men løper i vann
Og vinkaraffelen
Skjenkes tom
2 kommentarer
Comments are closed.
Next Post: Fra start til mål
Ikke ta meg
Skriker den siste, lille erta
Mens brokkolien ler i skjegget
Og tyttebærfamilien drukner
I fløtesausTenna tygger ikke
Men løper i vann
Og vinkaraffelen
Skjenkes tom
Comments are closed.
Permalink
knekk:) ..sa d i gullerota i det en gammel slitt amalganfylt jeksel satte spor.
Permalink
men det ville satt en demper på den fabelaktige opplevelsen av steika som smelter på tunga og gleder spiserøret helt ned i magen!