Steik

Ikke ta meg
Skriker den siste, lille erta
Mens brokkolien ler i skjegget
Og tyttebærfamilien drukner
I fløtesaus

Tenna tygger ikke
Men løper i vann
Og vinkaraffelen
Skjenkes tom

2 kommentarer


  1. knekk:) ..sa d i gullerota i det en gammel slitt amalganfylt jeksel satte spor.


  2. men det ville satt en demper på den fabelaktige opplevelsen av steika som smelter på tunga og gleder spiserøret helt ned i magen!

Comments are closed.