Jeg har alltid vært en fan av spill. Kortspill, brettspill, dataspill osv. Det er sosialt, morsomt, det er taktiske aspekter, flaks og uflaks og ikke minst krangling (er ikke fan av denne delen, for så vidt, men…)! Kranglinga oppstår som regel etter juks eller forsøk på juks eller rundt tolking av regler.

Da jeg var liten ble jeg som regel utsatt for en del regelbrudd, utført av min eldre bror. Jeg tror dette har hjulpet meg til å bli en såkalt «god taper». En god taper tåler et tap, men mangler sannsynligivs også litt vinnerinstinkt. I tillegg kan vi virke smått irriterende på såkalte «dårlige vinnere» som ikke får nytt sine siere til fulle (les: rope og skrike og skryte hemningsløst av sine prestasjoner).

Jeg har også hatt kamerater som har sittet med regelboka hele kvelden og passet på alt og alle. Reglene ble gjerne funnet fram da vedkommende fikk noen avgjørelser mot seg. Andre har reist seg og gått, begynt å grine eller fått alle andre til å gå.

Jeg er selv en liten regelrytter og liker å ha det litt a4. «Bordet fanger» er min favorittregel. «Husets regler» er alltid gode å ha i tvilstilfeller, og ved tvister MÅ regelboka fram og tolkes fra ende til annen.
Siste hendelse var nå i påsken, da vi var tre voksne som koste oss med det fabelaktige spillet Carcassonne. Spillet er for så vidt ganske greit, men poengopptellingen kan bli komplisert, og etter et par øl ble det noen innbitte fjes rundt bordet. Vi fulgte (selvfølgelig) husets regler til slutt (vi spilte hjemme hos oss, uten at det betød noe, for jeg tapte 2 ganger på rad).

I ettertid har det vist seg at det er flere utgaver av spillet der ute med forskjellige regelsett. Gjeldende regler ligger nå på Wikipedia! 🙂

Takk Nerdene for Internett!