I utgangspunket er jeg negativt innstilt til at OL arrangeres på feil side av kloden; skal man se noe direkte (som man må…) må man sitte oppe halve natta eller stå opp ukristelig tidlig.
Denne helga fant jeg ut at jeg egentlig synes det var fabelaktig. Hele dagen kunne jeg få følge med på idrettsgrener jeg aldri har sett noe særlig på, som kulekjøring og aking. I tillegg gikk alle godøvelsene i prime time; hopping og skiskyting i fin pizzatid (forøvrig: takk til NRK for å sende OL i HD! Litt magisk).

I dag var det tilbake til hverdagen, og jeg innså at det fortsatt er minst én ulempe med natt-ol. Jeg tar min tørn med sjuke barn i dag, og under et vanlig ol, ville jeg sett på dette som nærmest perfekt timing, men med reprise etter reprise av øvelser som jeg strengt tatt ikke har noe forhold til (ja, entusiasmen ved å lære nye grener å kjenne forsvant etter rimelig kort tid…) kom det nesten som en befrielse da podene fikk viljen sin, og de liflige lydene fra Playhouse Disney fylte stua…