Iblant er taushet gull

Iblant blir jeg stum av omsorg
Når jeg ikke kan dele din smerte
Eller gjøre noe for å lindre den

Iblant blir jeg stum av sinne
Selv om det koker og jeg nesten sprekker
Går jeg i meg selv og teller til ti

Iblant blir jeg stum av forundring
Et måpende blikk er alt jeg får fram
Og det blikket sier mer enn tusen ord

Hver dag blir jeg stum av kjærlighet
Av beundring for den jeg har kjær
Og av glede for at det er deg

2 kommentarer


  1. Dette er veldig vakkert!


  2. Tusen takk 🙂

Comments are closed.