Hjernen er en fabelaktig innretning!

Min har for vane å innta en haug forskjellige statuser, gjerne i løpet av samme dag.

I det siste har jeg flere ganger blant annet blitt rammet av akutt teflonhjerne.
Det siste eksempelet var da min bedre halvdel spurte om jeg kunne komme å hente henne og datteren vår.
Joda, jeg var på jobb, men kunne ta en pause etter 15-20 minutter.

Etter 25 minutter ringte telefonen igjen… Å, pokker!

Av andre kjente hjernestatuser kan jeg nevne hjerneteppe (les:jernteppe),hjerne…(ja, nå fikk jeg faktisk jernteppe…)… hjerneknekk. Joda, det har jeg faktisk skrevet om tidligere; her. Man kan utføre hjernetrim, man kan gi hjerne…nei, jernet var det…man kan drive en hjernevirksomhet (hmm…). Enkelte har sågar hevdet at jeg er hjernedød, men det vil jeg på det sterkeste benekte. Hjernesprø, kanskje, men ikke død.

Hjernevask er blant de mer uskyldige, men potensielt veldig irriterende, hjerneproblemene. Jeg har nevnt det i en bisetning tidligere og, men i det siste har det vært ekstremt, og jeg har dratt med meg kona i dragsuget. Her er et utdag fra en «samtale» på Facebook (jeg advarer mot sterk språkbruk i dette innslaget):

Fru Kopperdal has been attacked by the brainwashnazi! Aaargh!!!
Per Kopperdal: Å…men du…har du hørt den siste til Lily Allen…?
Fru Kopperdal: Føkk ju nazi!
Per Kopperdal: er det DET hun sier? trodde det var «fuck you, fuck you very, very muu-u-u-u-uch…» … setter seg jaggu godt, den der…

Forøvrig: brainwashnazi! For et fabelaktig ord! 🙂

Heldigvis går det an å ha hjernevask på deilige melodier også. I går fikk jeg Antony & The Johnsons‘ Fistful of love på hjernen. Det var fint 🙂