Iblant
er hun i en annen verden
i en annen sfære
Han angrer han ble med
på ferdenOfte
deler de lykke
og hun kaller ham sin prins
Han sier hun er en edelsten
et smykkeIblant
føler hun slik harme
at hun nesten blir kvalm
da viser hun ingen ømhet
ingen varmeOfte
Ser han henne i øynene
og alt annet forsvinner
De deler ekte sannhet
begraver løgneneLenge
har de godtatt svik
og nektet å tilgi
De har tatt gale valg
gått over likNå
vil de slutte å klandre
og leve som gullfisker i en bolle
Der intet er å finne
kun hverandre
8 kommentarer
Comments are closed.
Previous Post: Krompen
Next Post: Pers jungellov, §1 (og §2)
Permalink
Fan, du e god. Når kjem diktsamlinga?
Permalink
Jo takk. For å spare regnskogen har jeg lagt den her… 🙂
Permalink
Det må jeg si Per, jeg er imponert. Det var noe Inger Hagrupsk over det der. Alt bra med deg og familien?
Permalink
Heisann! Tusen takk. Slike sammenligninger må man ta til seg 🙂
Joda, her går alt så det suser. Mye moro med disse som er små 🙂
Permalink
Dette var pent, Per 🙂 .. Må bare minne deg på at hvis samlinga di kommer må du ikke glemme Dell diktet ditt 🙂 .. Husker du? Jeg vil ha en liten DELL, Og jeg vil ha en liten DELL .. Jeg tenker på DELL hver mor’n hver kveld, og jeg vil ha en liten DELL ..
Permalink
Tusen takk, fetter! 🙂
Hoho, det hadde jeg helt glemt! Hva dreiv vi med da, egentlig??
Permalink
🙂 .. Det var avslutningen for Kjell Huseby .. Husker du Novell Kjell .. Mye rimet ( eller heter det «reim» .. å rime , ram, har rummet ?? ) til Dell .. Det var Dell, Kveld, Novell, Kjell ….
Permalink
Enormt! Jepp, husker Kjell Novell. Han hadde stålkontroll på backuptapene! 🙂