Smerten kan bære deg langt
Med også den har en grense
Graver du den ned
Vil den gnage din sjel

Frykten som har plaget deg ustanselig
Hver gang du tar deg tid til å tenke
Kan drive deg til vanvidd
Og du er den eneste som ikke ser det

Liv og død er ikke det samme lenger
Disse to eneste av eksistensens sannheter
Båndene som holder det hele sammen
Strekkes som strikk

Du vet de holder
Men det er grunn til bekymring likevel